kristinusa2012

Hei. Jeg heter Kristin og jeg er fattig. Derfor vil jeg veldig gjerne har gratis parfyme :* lololol

Klikk her for å se hvordan du kan få Rockin' Rio!

Cool story Eminem, now help me make decisions about my future.

For de som kjenner meg, vet de at jeg er tidenes vinglepetter. Jeg er elendig på å ta beslutninger. Bare det å bestemme seg for iste eller eplejuice i butikken kan ta ett kvarter.. 

Så når jeg blir nødt til å ta en avgjørelse som påvirker hele 10 måneder av livet mitt blir hjernen min helt overopphetet. I flere måneder har jeg manglet lyst til å reise av forskjellige årsaker. Jeg får helt vondt av å tenke på at jeg kanskje blir "nødt" til å reise.

Mamma sier det bare er kalde føtter. Det var det jeg også tenkte først, så jeg søkte meg inn likevel og begynte på betalingen. Men jeg tror ikke det er normalt å ha "kalde føtter" i 4 måneder.. Så når jeg kommer nesten tryglende til mamma, litt sånn

og forteller at jeg ikke har lyst til å reise lenger, og hun bare "det er helt normalt å ha litt kalde følelser", gir jeg henne et blikk og kroppspråk som dette

og så fortsetter hun å mase videre, og jeg bare tar denne på full guffe 

og så fader stemmen hennes, sakte men sikkert..

og jeg bare

så går jeg opp på rommet og tenker

Hva faen skal jeg egentlig gjøre?

Første delbetaling er betalt. Hvis jeg trekker meg nå er det 14.000 kroner rett i vasken, og tro meg, det får jeg høre resten av livet.. Århhh, føler meg så presset inntil veggen. Jeg vil ikke reise på utveksling lenger, men jeg føler meg "tvunget". En grusom følelse, skal jeg si dere..

Så jeg bare fml

og så bare

jaja, i det minste liker katten meg fortsatt <3 <3 <3 katter <3 <3 <3

hvordan oppleve sykt kleine situasjoner fra utsiden?

1. hold deg i nærheten av meg

2. vent

3. når den kleine situasjonen oppstår, len deg tilbake og nyt.

Helt seriøst, ingen tiltrekker seg kleine situasjoner som meg! Jeg er en magnet.

Nå sitter vi her og har det dritfett i norsken. Vi har om reklameanalyse, noe som er særs interessant. Blir helt i ekstase her, vi!!

Never mind, nå måtte jeg sette meg alene :( FML

Så da har dere sett tidenes babe, Steffen Bjerk.  Add ham på facebook, jenter og gutter og dyr! Han er singel ;)

Mens andre sover på natten, sitter jeg og drikker burn og ser frustrerte fruer. Dette kan umulig være særlig bra for døgnrytmen.. Kom meg tross alt ikke på skolen idag. Eh, ops?

Ah, elsker virkelig fruene! At jeg aldri har tatt meg tid til å se alle episodene før nå! Begynte å se fra sesong 1 for kanskje en måned siden og er midt i sesong 5 nå. Hele serien er så vellaget, og alle karakterene er så.. gjennomtenkt. ehehe, jaaa, sumtin sumtin laik dat

"Neeei, ellers da, Kristin?" Næh, sånn ellers failer jeg på absolutt alt jeg foretar meg for tiden, på absolutt alle planer. Kleint. Jaja, heldigvis har dette vært en bra dag ellers. (ikkje sant, Snaddar? vi er best) Hvis ikke hadde jeg sikkert lagt i fosterstilling i sengen og grått over karakterkortet. 

God natt! (Eller god morgen, alt ettersom)

Så sykt kunstnerisk. Tror dere jeg hadde fått et par tusen for det om jeg hadde signert med mitt navn?

Men ja, i hvert fall, TIDENES DRITTDAG!
Dette skulle faktisk være et skikkelig syteinnlegg, men føler ikke for å syte lenger. Nå skal jeg sove 

Kort fortalt: jævlig morgen, jævlig skoledag, jævlig ettermiddag. Kom meg på trening til slutt da, og seriøst, jeg holdt på å sovne da vi tøyet ut etterpå. Kjempetrøtt!!

Hva gjelder utveksling.. Vel, jeg risikerer å ikke få reise nå, fordi jeg fikk en 1'er på kortet. 

som jeg tidligere har sagt, skal jeg ha alt utvekslingsrelatert på bloggen. Skulle egentlig bare meddele at jeg tok sprøyte igår.

Tok de på et eller annet reisevaksinekontor her i Åsane, Bergen. Dette var bare én av tre doser med hepatitt A+B. Siden jeg har fyllt 16 fikk jeg voksendose. Skal ta neste dose om en måned...

Jeg er seriøst tidenes pyse når det kommer til sprøyter, og jeg har kjempelav smerteterskel. Så når jeg sier sprøyten var helt jævlig, ikke bli for skremt..

Men den var helt jævlig. I hvert fall i 10 sekunder, så gikk det over. Det svei noe inn i helvete! Men jeg overlevde. Er fortsatt litt vondt om jeg legger press på armen, men ikke noe verre enn om det hadde vært et blåmerke!

Koster 745 kroner per dose, som du må betale der og da, så får du et sånt internasjonalt vaksinekort eller noe sånt.

og så måtte jeg ta et sånt jævla fotoboks-bilde... Det var så ekkelt at jeg aller helst ville rive det i fillebiter og brenne det opp. 

Hei, dere. Jeg bare sitter her og drukner i min egen selvmedlinenhet. 
Epidemien har tatt meg. Takket være noen som synes det å gå på skolen til tross for influensasmittefare er en god idé. Begynte å kjenne meg dårlig igår, men likevel var jeg fast bestemt på å komme meg opp halv 6 og gå på morgenspinning før skolen. Lurt, Kristin, jævlig lurt.. Klarte tre kvarter i det altfor varme klasserommet, før jeg måtte forlate klasse 1stb. Det var trist. Jeg som elsker fagdag i samfunnsfag......... (og ja, de mange punktummene insuinerer sarkasme). Nå er isteen min tom også. Da kan jeg like godt bare gå i dvale et par uker.

... brb, skal opp og tisse....

og nå sitter jeg jævlig godt til rette i sengen min, ikledd intet annet enn den svære og supermyke mcfc-genseren min. Jeg kan ikke legge meg til å sove, for da fucker jeg opp døgnrytmen igjen. Så jeg ser heller et par episoder med fruene før jeg slukner unintentionally.

Men åååårhhhh, jeg hater å være syk. Jeg blir så jævlig svimmel og ør og svimmel og dårlig. Skulle ønske jeg var en bamse, så jeg kunne godt i dvale. 

close enough, legg merke til det syke dope blikket mitt.

ÅRH, flott, og nå kommer sulten snikende på også. Fantastisk. 

dette er et gammelt innlegg jeg fant i arkivet. Jeg var bombesikker på at jeg hadde postet det, men tydligvis ikke. Intervjuet er jo en ganske vesentlig ting underveis i søknaden, så jeg tenkte det kunne være greit å ha det på bloggen, spesielt for andre som gruer seg like mye som jeg gjorde! ;)

Jeg var jo superdupernervøs for intervjuet meg Explorius, men det var det absolutt ingen grunn til å være!!

Intervjuet foregikk på Egon på Torgallmenningen sammen med min mor og en representant fra Explorius. Hilde, som intervjuet meg, var kjempesøt! Hun spurte om vi ville ha noe drikke, jeg var fortsatt litt småkvalm fra smoothien jeg hadde drukket tidligere, men jeg angrer på at jeg ikke sa: "GI MEG ET SVÆRT GLASS VANN!!" for jeg ble kjempetørr i munnen på slutten, noe som gjorde noen av svarene mine litt klønete, eheh. Får dere tilbudet om gratis drikke, takk for all del ja :P

Hun begynte med å fortelle litt om Explorius som organisasjon og utveksling generelt. Jeg visste jo det meste fra før, men det var litt greit å få høre det fra henne, og det var faktisk veldig beroligende også, for det virker som det meste blir ordentlig gjort og sånt. Hun fortalte også at hun selv hadde vært på utveksling i USA og at hun absolutt anbefalte det. Det synes jeg også var ganske greit å høre, i og med at jeg har fått litt kalde føtter i det siste, hehe! Så alt i alt var det veldig beroligende for min del den første "delen" av intervjuet. 

Etterpå gikk mamma ut, og hun begynte med noen spørsmål på norsk. Det var egentlig bare veldig mye sånt diverse, f.eks. om jeg hadde noen allergier, om jeg skulle ta samf eller realfag i Norge, hvordan jeg hadde taklet å komme til familie med annen religion, økonomi osv enn meg, om jeg ville ta statsvalg, hvordan jeg kommer til å takle hjemlengsel, om jeg gikk i kirken hjemme i Norge, om jeg hadde over 3 i alle fag, om jeg hadde vært på ferie eller reist uten foreldre før (måtte jo såklart nevne "språkturen" med spanskklassen, helao pluss i boken), hvorfor jeg valgte USA og hvorfor jeg ville på utveksling, hvorfor jeg valgte Explorius, om jeg hadde søkt hos andre organisasjoner, hva planene mine etter vgs var, osv.. 

Så begynte spørsmålene på engelsk. Jeg trodde jeg skulle få veldig gebrokken engelsk av nervøsitet, men det gikk helt fint. Selvfølgelig var ikke engelsken min helt feilfri, og på slutten var den faktisk ganske dårlig fordi jeg var så syykt tørr i munnen, men det var ikke heeelt krise. Hun spurte hva jeg forventet av skolen og av vertsfamilien, hvordan "study habitsene" mine var (hahahaha, jeg hadde tidenes dårligste svar på akkurat det spørsmålet), hvordan forholdet mitt var til familien, hvordan venner og familie ville beskrevet meg(jeg synes faktisk det spørsmålet var sykt kleint, for jeg kan jo si at jeg for eksempel er ganske livlig og så tenker hun: JA HVERTFALL...... men men), om jeg var åpen for å prøve nye sporter/aktiviteter i USA, hva jeg likte best med skolen i Norge, hva jeg gjorde på fritiden, osv..

Husker såklart ikke alle spørsmålene, men dette er mye av det man kan forvente for dere som enda ikke har vært på intervju :-) Alt i alt er det null stress, og man kan grue seg så mye man bare vil i forkant, men når det kommer til stykket er det faktisk ikke skummelt i det hele tatt. Bare prøv å svare så ærlig og utfyllende på det de spør om, så går det nok kjempebra.

Ja, som overskriften sier; i natt hadde jeg min første drøm som handlet om utvekslingsåret mitt. Nærmere bestemt verstfamilien min. Gjett hvor jeg fikk familie da?

I California. Los Angeles. I nærheten av Hollywood. Haha, jada, sykt sannsynlig.. 
I hvert fall, vertsfamilien min bestod av  mor, far og datter. Datteren var fortsatt liten baby, og foreldrene var ganske så ung. Og så var de rik da, og var derfor mye vekke for å jobbe og sånt. Det var nesten som om de hadde tatt imot en utvekslingsstudent kun for å ha en barnevakt. Men de var hyggelig da, og bebbisen var dritsøt. 

Jeg våknet med én tanke i hodet: "what the fuck?" og så lo jeg! Hahaha, wow, jeg har virkelig de rareste drømmene altså..

Uansett, nå har jeg fått fikset legepapirer og har bestilt vaksinetime (grøss og gru!!!), så da er jeg i hvert fall ett steg nærmere å få den forbanna søknaden avgårde. Jeg tenkte jo å skrive alt som omhandler søknadsprosessen her på bloggen, både for min egen og framtidige utvekslingselever sin del. Så vær forberedt på mange utgifter underveis. Bare det å skulle fylle ut søknaden koster jo, for det er tross alt ikke bare til å sitte hjemme og fylle ut et par papirer. Kun første delen av vaksineprogrammet koster 750 kroner. Legetimen kostet omtrent 400 kroner. (Han fyllte ut noen papirer og testet puls og blodtrykk o.l. Helt ufarlig.) Ja, og så må jeg i fotoboks og ta bilder da, men det koster vel ikke mer enn 50 kroner. Har tenkt å skrive en liste over utifter underveis rett før jeg reiser elns, så vi har oversikt. 

(fordi jeg har sprøyteskrekk, og jeg prøver å se på det med humor...) 

Noen andre utvekslingselever som har begynt å få drømmer?